Hvordan velger jeg riktig røykvarsler og brannslokker til boligen?

Aller først, finn ut hvor mange du behøver og hvor du vil installere hver enkelt røykvarsler/brannslokker. Boligens størrelse og planløsning er avgjørende for hvilken type, samt hvor mange du har behov for. Når du vet hvilke rom som skal ha montert utstyr kan du finne ut hvilke modeller som egner seg best for nettopp dette området.

First Alert tilbyr en rekke forskjellige modeller med ulike funksjoner avhengig av hvor produktet skal monteres. På denne måten kan du kjøpe en røykvarsler som er tilpasset et bestemt område i boligen. For eksempel; vår modell SA88 har en hysj knapp som ved aktivering stopper falskalarmer i en kort periode når du lager mat eller kommer ut i fra dusjen. Dette produktet egner seg meget godt for montering i nærheten av kjøkken og baderom. Modell SA150 har et innebygd lys som tennes ved alarm, dette produktet egner seg godt for montering i trappoppganger eller andre steder man ønsker en retningsangivelse.

Aller viktigst, velg alltid et produkt som er godkjent av Sintef NBL på vegne av Direktoratet for brann og eksplosjonsvern, Velg dokumentert kvalitet fremfor pris.

Hvilke typer røykvarslere er tilgjengelig?

Det finnes to typer røykvarslere; Ioniske og optiske. Begge typene er i utgangspunktet like gode til å detektere røyk men er bygget rundt forskjellige sensorer og to forskjellige deteksjons prinsipper. De har også litt forskjellige egenskaper avhengig av type brann og type røykpartikler. En kombinasjon av disse to typene er å foretrekke. First Alert leverer både Ione baserte og Optiske røykvarslere basert på spredelys. Modellene er tilgjengelig i 9 volt utgave og i 240 Volt utgave med batteri backup. 240 Volt modellene kan kun monteres av godkjent elektroinstallatør. Produktene kommer også med ulike funksjoner som flukt lys, hysj knapp, lykt test, 10 års batteri m.m.

Hvilke typer håndslokkere er tilgjengelig?

Håndslokkere er fellesbetegnelsen på portable/håndholdte brannslokkere med egenvekt inntil 20kg. De mest vanlige typene solgt i Norge er pulverapparater, skum apparater, vann apparater og Co2 apparater. Valg av rett type håndslokker er avgjørende for rask og effektiv bekjempelse av branntilløp.

Hvilket slokkemiddel skal man velge?

Generelt kan man si at valget av slokkemiddel i stor grad bestemmes ut ifra virksomheten som utføres på stedet, eller ut i fra hvilke type branner som kan oppstå. En kombinasjon av flere typer håndslokkere kan være aktuelt. Dersom man tar hensyn til de forskjellige slokkemiddlenes egenskaper og at personalet er kjent med disse samt håndslokkerens virkemåte, vil man kunne sikre en rask og effektiv bekjempelse av branntilløp. Kort forklart: Korrekt slokkemiddel på rett sted!

Alle apparater er godkjent for bruk mot en eller flere brannklasser.

Brannklassene er angitt med bokstavene A B C på håndsokkerens frontetikett.

A – Angir at håndslokkeren egner seg mot branner i faste organiske materialer så som treverk, papir, tekstiler og lignende.

B – Angir at håndslokkeren egner seg for bruk mot væskebranner så som bensin, olje, lakk, maling og lignende.

C – Angir at håndslokkeren egner seg mot gass branner så som propan, metan og butan gasser.

I tillegg til dette finnes det en D klasse som omfatter branner i metaller. D branner omfattes ikke av EN 3 standarden.

Tidligere ble bokstavene A B E benyttet, E – anga den gangen at håndslokkeren egnet seg for bruk mot branner i elektriske anlegg inntil 1000 Volt. Ordningen ble imidlertid avskaffet etter at standarden EN3 ble innført i årene 1997/98.

”I dag angis egnethet for bruk mot elektriske anlegg med varseltekst på håndslokkerens frontetikett”

Brannklassene angis på håndslokkerens frontetikett med standardiserte piktogrammer.

Håndslokkere kan være godkjent med en eller flere brannklasser avhengig av type slokkemiddel som benyttes.

Effektklasse

I tillegg til brannklassen skal alle apparater angis med en effektivitetsklasse. Effektivitetsklassen angis separat for A branner, B branner og C branner. Effektivitetsklassen er angitt på håndslokkerens frontetikett med for eks: 34A 183B C.

En håndslokkers effektivitetsklasse avgjøres i tester der man prøver ut hvor store bål slokkeren er i stand å slokke. Dess større bål dess høyere brannklasse oppnår slokkeren. I Standarden EN3 står det beskrevet hvordan bålene skal se ut/bygges, samt beskrivelse av andre forhold rundt slokketesten. Standarden EN3 beskriver to forskjellige bål, ett for A branner og et for B branner. Når det angår C branner så kreves det ikke slokketest.

Kort summert betyr dette: En håndslokker med effektivitetsklasse 34A 183B C kan i følge EN3 slokke et bål på 3,4 meter, en væskebrann med 183 liter brennbar væske/vann. Samt benyttes mot gassbranner.

Pulverapparater

Fordeler:

- Enkel i bruk

- Stor slokkeeffekt selv ved små mengder pulver

- Kan benyttes mot alle typer branner avhengig av pulvertype og brannklasse.

- Kan benyttes mot elektriske anlegg

- God kastelengde

- Ingen helsemessig risiko

Ulemper

- Begrenset brukstid (6-20 Sekunder) avhengig av apparatets størrelse og pulvermengde. (Brukstid beregnet ut i fra kontinuerlig tømning)

- Sekunderskader (Pulver)

Skumapparater

Fordeler:

- Enkel i bruk

- Meget godt egnet mot væskebranner så som bensin, olje, lakk, maling og lignende.

- Kan benyttes mot A branner (faste organiske materialer),

men har generelt en lavere A klassifisering enn pulverapparater.

- Kan benyttes mot elektriske anlegg der dette er spesifisert på håndslokkerens frontetikett

- Hindrer re – antenning av brannstedet.

- Begrenset sekundær skader

- Skum har både en kvelende og kjølende effekt

Ulemper:

- Begrenset brukstid avhengig av apparatets størrelse og skummengde.

(Brukstid beregnet ut i fra kontinuerlig tømning)

- Medium kastelengde av slokkemiddel

- Kan ikke benyttes mot gass branner så som propan, metan og butan gasser.

- Temperatur begrensninger (Normalt 0 °C - +60 °C oppbevaringstemperatur) Kontroller slokkerens temperatur område.

Co2(Kullsyre)apparater

Fordeler:

- Enkel i bruk

- Kan benyttes mot væskebranner så som bensin, olje, lakk, maling og lignende.

- Kan benyttes mot branner i elektriske anlegg

- Ingen sekundære skader

Ulemper

- Begrenset brukstid avhengig av apparatets størrelse og Co2 mengde.

(Brukstid beregnet ut i fra kontinuerlig tømning)

- Egner seg best mot væskebranner og branner i elektriske anlegg.

- Helsemessig risiko ved bruk i små uventilerte rom. (kvelning)

- Karbondioksid er en gass som lett kan forflyttes fra brannstedet. Etterslokking kan være aktuelt.

- Kort kastelengde av slokkemiddel.

- Gassen har en temperatur på -75 °C!

Vann (Husbrannslange)

Fordeler:

- God tilgang på slokkemiddel

- Har en meget god kjølende effekt på brannen (1 liter vann = 1700 liter vanndamp)

- Har også en kvelende effekt da vanndampen fortrenger oksygentilførselen.

- Egner seg meget godt mot branner i faste organiske materialer så som treverk, papir, tekstiler og lignende.

- Vann er det rimeligste slokkemiddelet.

Ulemper

- Vann kan lede elektrisk strøm, ved slokking må man ta hensyn til dette.

- Vann fryser til is ved 0 °C

(Vannapparater kan derimot tilsettes stoffer som senker frysepunktet ned mot -30 °C)

- Vann skaper sekundærskader (vannskader)

- Kan ikke benyttes mot væskebranner.

- Kan ikke benyttes mot gassbranner